Hva er et meningsfylt liv?

En spørreundersøkelse

-Et godt liv er noe man skaper, ikke noe man får.

1214 nordmenn med i stor intervjuundersøkelse høsten 1980

Femti aviser, radio og fjernsyn refererte FU SØrs spørreundersøkelse: «Hva er et meningsfylt liv?» Voksenopplæringsloven har et meningsfylt liv i formålsparagrafen, men hverken departementet eller Stortinget kunne definere hva ordet stod for.

Hva er et meningsfylt liv?

 

Det er først og fremst at noen er glad i meg, og at jeg betyr noe for et annet menneske. Videre at man har et godt familieliv, god helse, et arbeid som gir trivsel, god økonomi, har venner og indre harmoni, får bruke sine evner, har et godt kjærlighetsliv, et bra sted å bo i et fritt samfunn hvor man kan gjøre mye godt for andre.... Dette er hovedkonklusjonen på en intervjuundersøkelse med 1 214 personer Folkeuniversitetet Sør i Sande-fjord har foretatt i samarbeid med Norsk Opinionsinstitutt i høst.

 

 Vi spør områderektor Jan Eidi, som har ledet prosjektet:

 

 Hvorfor ønsket dere innsikt i folks livssituasjon?

Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv, heter det i den nye VO-loven. Men hverken de som laget loven, Stortinget eller departemen­tet kunne si hva et meningsfylt liv er. Derfor tok vi dem på ordet.

 

 Hva hindrer folk i å leve meningsfylt?

Vanskelighetene er først og fremst dårlig helse, økonomiske problemer, personlige problemer, personlige konflikter med dårlige familieforhold, særlig i ekteskapet, frykten for å bli arbeidsløs og et arbeid man ikke trives med, ensomhet og liten omgangskrets, manglende samfunnstilbud, egoisme og kravmentalitet i tiden, samt mye jobbing og for lite fritid, stress, statusjag og følelsen av at man ikke strekker til.

Lever folk et meningsfylt liv?

Omtrent hver fjerde nordmann over 15 år (27%) kan svare at hun/han har et meget meningsfylt liv, mens omtrent hver tiende (9%) må si at livet ikke er meningsfylt. Da det i alt er ca. 3,1 millioner mennesker over 15 år, vil det si at vel 800 000 nordmenn definitivt synes at de har et meningsfylt liv, mens bortimot 300 000 ikke har oppnådd dette.

 

 Et bemerkelsesverdig trekk ved svarfordelingen i de forskjellige grupper materialet er utsortert på, er at det er meget små variasjoner gruppene imellom. Et unntak er Kristelig Folkepartisvelgere, hvorav hele 45% sier at de har et meningsfylt liv. Det aller laveste tall på svarmuligheten «meget meningsfylt», oppviser SVs velgere (18%). Som svarene står, svarer flere kvinner enn menn at de har et meningsfylt liv, flere eldre enn middelaldrende og yngre, flere i Oslo/Akershus enn i resten av landet, flere med høyere enn lavere utdannelse og flere gifte/tidligere gifte enn ugifte

 

— Hva vil folk legge mer vekt på i fremtiden?

Det er å skape harmoni i hjemmet, være noe for andre, skaffe seg mer utdannelse og arbeidslyst, være omgjengelig og vise mer toleranse, håpe å beholde helsen, dyrke sine hobbyer og utnytte fritiden bedre.

 

 Bibelen hyppigst...

Hvilke bøker gir oss impulser til et bedre liv?

— Bibelen og faglitteratur nevnes hyppigst. Deretter bokverk av Johan Falkberget, Albert Schweitzer, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Jens Bjørneboe, Henrik Ibsen og Tarjei Vesaas i fallende rekkefølge. Videre nevnes hobbybøker, reiseskildringer, biografier, religiøse bøker og leksikon.

Undersøkelsen fasit presenteres på pressekonferanse på Hotel Bristol i Oslo. Fra venstre: Jan Eidi, Wenche Foss, stortingsrepresentantene Kåre Kristiansen, Magnhild Hagelia, Trond Hegna, samt Johs. Hygen og Bjørn Balstad som alle kommenterte hva som er et godt liv.

Hvilke hendelser har betydd mest for de spurte?

Rekkefølgen er følgende: Barnefødsler, ekteskap, møtet med livsledsager, det å bli en kristen, yrkesvalg, vennskap,dødsfall, krigserfaringer, freden i 1945, det å bli frisk etter sykdom, få ny bolig, reiser, motgang, organisasjonsarbeid, skilsmisse og ulykker.

Hvilke mennesker betyr mest for oss?

Det er verken politikere eller kunstnere som nevnes hyppigst, men ektefellen, foreldrene, barna, venner, søsken og kollegaer.

 

Verdens Gang gav i sin lørdagsavis 23. mai 1981 FU Sørs undersøkelse midtsideopp­slag og anbefalte sine mange lesere å studere det positive liv.

Refleksjoner...

Refleksjoner etter undersøkelsen?

— Studieorganisasjonene må hjelpe folk til å få bedre styring på tilværelsen for å finne roen og gleden i en masete tid. Vi arbeider nå med en studieplan «Hvordan oppnå et rikere liv?», som vil ta for seg: Hva er det å ha det godt? Hvem har det godt? Hvem og hva skal bestemme valget av våre livsverdier? Vil større medinnflytelse gi oss et rikere liv? Er aktive mennesker mer tilfredse enn passive? Hva betyr kjønn, familie, yrke, bosted og økonomi for vår livskvalitet.

 

 Dette bare for å nevne noen av de problemstillinger vi ønsker at folk skal si sin mening om. Vi må i dagliglivet snakke mer sammen i familien. Vi må ut av isolasjonen og åpne våre dører for å oppnå større livsglede i hverdagen.

Det er bedre å være glad sammen med andre enn å være glad alene. Noen mener at livet ikke har annet siktepunkt enn å la livet gå videre til nye generasjoner. Andre mener at det viktigste er ikke bare å ha noe å leve av, men noe å leve for. Vår intervju­undersøkelse gir et mylder av synspunkter over hvordan vi kan få det bedre sammen, sier Jan Eidi.

 

 

 

 

 

 

Hva er et meningsfylt liv?

 

1.Hva er viktigst for deg når det gjelder å oppnå et meningsfylt liv?

2.Hva er den største hindringen?

3.Hvilken bok har betydd mest for deg?

4.Hvilken hendelse har betydd mest for deg?

5.Hva vil du i tiden som kommer legge mest vekt på?

 

I hvilken grad vil de si at de selv har oppnådd et:

 

Meget meningsfylt liv       27%

Ganske meningsfylt liv      59%

Ikke særlig meningsfylt liv    7%

Svært lite meningsfylt liv     2%

Vet ikke             2%

 

27 prosent har «et meget meningsfylt liv»

59 prosent fornøyd med livet

 9 prosent lite fornøyd med livet

Dagbladet spurte sjefredaktør Egil Sundar hvorfor Aftenposten og Folkeuniversitetet Sør kartla hva folk i Norge hadde lært av livet.

Kunsten å leve:

Viktig lærdom er å sette seg mål.

 

Margrethe Soløy, Aftenposten

 

Dette kommer frem av en spørreundersøkelse foretatt av Folkeuniversitetet Sør i samarbeide med Aftenposten.

 

Hvilke lærdommer har fremtredende kvinner og menn, aktive personer innen yrkeslivet, organisasjonsarbeide eller politikk, trukket av livet?

 

Folkeuniversitetet Sør i samarbeid med Aftenposten gjengir et lite utvalg av de erfaringer deltagerne kom frem med i sine besvarelser:

 

Du kan mer enn du tror

 

«Du må godta at livet er en rekke omstillinger. Har man ikke evnen til å løfte blikket mot nye utfordringer, betyr det stagnasjon. Da kommer fort den frustrerende følelsen at livet løper fra en.» «Enhver har ikke bare rett, men også plikt til å utvikle sin egenart og personlighet, evner og anlegg man har fått i vuggegave... Alt i livet er interessant om man bare vil ta seg bryet med å gå i dybden...»

 

«Omtanke for medmennesker i alle sammenhenger, det å «bry seg om hverandre», er kanskje den største dyd for et menneske; noe som kan ha perspektiver i alle relasjoner fra familie til verdenssamfunnet. En annen ting - at ekte livslykke og trivsel ikke er betinget av materielle verdier. «At du kan mer enn du tror. At du må gi noe for å få noe, i arbeide som i menneskelige forhold.»

 

«At jeg selv har ansvaret for mitt eget liv, for å «forme» det ut fra indre og ytre forutsetninger, og at verden ikke er sort/hvit som jeg trodde da jeg var yngre.» «Enga­sjement og arbeidsglede er nøkkelen til et fullverdig liv.»

 

«Velferdssamfunnet er ikke en selvfølge, vi må kjempe kontinuerlig for å verne og utvikle det.» «Man blir mindre kategorisk og bastant med årene, man ser at det meste er relativt og skjønner nødvendigheten av toleranse.» «Gi dine medarbeidere tillit.» «Husk det kommer aldri noe inn i en lukket hånd.»