Lykken, hva er det?

 

Fædrelandsvennen, 1985, har fått et hundretalls svar til gjennomlesning fra Folkeuni­versitetet Sør i Sandefjord, og vi siterer:

Om lykke har med religiøs overbevisning å gjøre, se det er det stor uenighet om. Arthur Berg i Bergen er ikke i tvil:

«Betre å gå på smale veger i bratte bakkar mot eit mål, enn å gå den minste motstands veg, fordi det er målet.» Per Håland er ikke så sikker, han mener at «dei som trur på eit varmt helvete for andre, ikkje sjeldan er redde for å havne der sjølve og.» Osmund Faremo i Byglandsfjord tror ikke «livslykka ligg i spørsmålet om religiøs overtyding. Ingen går fri av motgang, men det er ei kunst å bere motgangen slik at den ikkje gjer livet surt.» Jon Lilletun i Vennesla tror at «mennesket er et religiøst vesen, med lengselen etter Gud i seg.»

 

Gode, gamle dager?

Om moralen - ikke kjønnsmoralen - var bedre for 30-40 år siden hersket det stor uenighet om. Sturla Ertzeid, Søgne, mener «slentrende likegyldighet» er en dekkende karakteristikk både i arbeidsliv og i privatliv i våre dager. Per Sjeggestad mener det stadig blir flere epler som frister både Adam og Eva i verden. «Fallet er derfor større og mer utbredt, men jeg tror ikke den moralske grunnfølelsen er særlig endret siden Sokrates.» Enok Eikin tror slett ikke moralen var bedre for. «For vi var feigere - men ikke bedre», siterer han Øverland.

Kjell Rosenberg mener enkel redelighet synes å ha gått meget tilbake, mens tyvaktighet og kriminalitet har økt. Per Håland peker på at folk heller vil hjelpe nødlidende langt vekk enn de en ser trenger hjelp i nærmiljøet.

 

Kjærlighet og kjønnskamp: Unngå masete kvinnfolk!

Om skilsmisse kan vi i undersøkelsen lese om normenes forfall, kvinnefrigjøring og annet som viktige årsaker. Mens en foreslår skattelette i bonus for hvert år ekteskapet holder som et tiltak fra samfunnets side, mener andre at skilsmisse er et tidsfenomen.

Redaktør Thor Solberg på Elverum foreslår å redusere valgmulighetene fra første skoledag, for å trene opp behovet for å gjøre ulystbetonte ting, akseptere at den «kjedelige, grå» delen av enhver arbeidsoppgave også må gjøres. Ikke alt er show og gøy og rosenrødt. Arthur Berg tror på « å atterreise ekteskapets, kjærleikens og truskapens gamle status.»

 Olav Selvaag tror en av skilsmisseårsakene er at vi «tutes ørene fulle om å realisere seg selv.» Menn lever ikke så lenge som kvinner, og det har med kromosomer å gjøre, hevder en kvinne. Kvinnen har to fullstendige X-kromosomer, mens mannen bare har en, følgelig er han mer skrøpelig. Olav Selvaag tror stikkordet for mannen må bli « å holde seg i aktivitet.» Kvinnene har kunnet fortsette med sine sysler lengre enn menn som går av med pensjon, og derfor lever de lengre. Per Håland mener mannen må slappe mer av, unngå jogging og masete kvinnfolk. Osmund Faremo tar mer til orde for likestilling og fleksibel pensjonsalder, mens en annen hevder at likestilling sikkert er en måte å få lik gjennomsnittsalder på. Men da er det kvinnenes liv som blir kortere.

 

Strømpebukser og Høyremoral

 

Samfunnet har gjennomgått revolusjonerende forandringer på få år, det er det stor enighet om. Landmark, som rister spissformuleringer ut av ermet på løpende bånd, uttrykker seg slik om det han kaller Høyremoralen: «Vi produserer tapere og tar deretter avstand fra dem.» Arthur Berg mener de største forandringene har vært «avkristning i skule, lovverk, Storting og Kyrkje.» Jon Lilletun peker på at det er blitt nok til de fleste av arbeid, mat, hus og andre goder.

Annelise Homang, Kristiansand fremhever frigjøringskamper i store deler av verden og at det er bedre å være jente nå. Elisabeth Armand i Bergen setter pris på at strømpebuk­sen er oppfunnet. Direktør Knut Moe peker på at klassesamfunnet er borte, og utdannel­se kan alle få som ønsker det. Jan G. Breivik nevner større åpenhet i spørsmål som har med samliv og seksualitet å gjøre. Per Håland synes å registrere at «di lettare det er å kome saman, di verre er det å få folk til å kome saman.»

 

Optimistiske fremtidsvisjoner

 

De fleste ser lyst på fremtiden, men tror ikke vi blir lykkeligere selv om vi får tilfredsstilt enda flere behov enn idag. Osmund Faremo håper at stadig flere diktatur­styrte stater blir tvunget til å bli mer demokratiske. Arthur Berg tror kristenhatet vil øke og alliere seg med det gamle jødehatet. Sturla Ertzeid håper at det i fremtiden legges større vekt på humanistiske fagområder. Enok Eikin mener at det ikke er noe nytt under solen og at fremtiden blir som fra evige tider med kamp mellom det nye og det etablerte.

 

Mer utdannelse og mindre mas

 

Harald Tusberg er fornøyd med livet sitt og ville ikke ha gjort noe annerledes med en ny sjanse. Mange ville levd mer og jobbet og stresset mindre, og samtidig vært dristigere økonomisk. Olav Selvaag ville tilbrakt tre-fire år i tilsvarende mange land i ungdoms­årene. Per Håland ville arbeidet mindre mens barna var små, og Sturla Ertzeid ville skaffet seg mer utdannelse. Haagen Ringnes ville utnyttet skole- og studietiden langt bedre til å sikre seg kunnskaper på viktige felter. Direktør Knut Moe angrer ikke på det han har gjort, bare på det han ikke har gjort.