| |
Intervju med
John Lorentz Berntsen
Søgne
Opptak: 1999-05-05
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S.Hansen
Gruppe: Ledere
Fylke: Vest Agder
Yrke: Båtbygger
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
John Lorentz Berntsen(f. 1916)
Båtbygger og mekaniker fra den idylliske øya Hellesund i Søgne kommune i Vest-Agder. Han forteller om oppveksten, fremdriften av båtbyggeriet i tiden før krigen, og om omstillingsprosessen til en ny tid som fulgte i etterkrigsårene. Faren grunnla båtbyggeriet og jobbet i bedriften fram til han fylte 90 år. Sønnen begynte i bedriften som 13-åring og sier at han som 83-åring regner med å fortsette å jobbe like lenge som sin far. Dette til tross for at det nå er den nye generasjonen i familien som har overtatt bedriften.
|
"Jeg har 7 års folkeskole og har aldri gått på kurs. Men jeg var skoleflink og hadde gode lærere. Som ungdom ønsket jeg bare å bli voksen slik at jeg kunne begynne å jobbe. Det ble bygget 52 stål båter ved båtbyggeriet i årene etter krigen. Vi hadde på det meste 32 ansatte, og vi har aldri bygget trebåter. I dag er det slutt på båt produksjonen ved bedriften. Men vi har fremdeles mellom 8 og 10 ansatte og fungerer som mekanisk verksted. Vi tar imot båter på inntil 100 tonn for reparasjoner, og vi har aldri stått i fare for å bli slått konkurs. Fiskerne i området har vært stabile og Søgne kommune har behandlet oss pent. Men jeg har gitt opp det norske byråkratiet som har kommet i løpet av de siste 20 årene."
"Bedehuskulturen sto sterkt i distriktet da vi var unge, og det var ikke bestandig like hyggelig for oss ungdommer. Vi fikk allikevel tatt motorbåten inn til land og var med på dansefester. Alle som bodde i Hellesund kjente hverandre. Vilhelm Krag bodde i Hellesund og jeg ble bestevenn med sønnen hans, Preben, som var arkitekt og 3 år eldre enn meg."
"Jeg har sittet i kommunestyret og har i alle år kjempet for å få bruforbindelse mellom Hellesund og fastlandet, men forgjeves.
Det kostet 70.000,- å bygge bru den gangen. Venstre var for og Arbeiderpartiet var imot, til tross for at vi var blitt lovet sysselsettingsmidler fra departementet. Det gikk som jeg hadde forutsett. Alle institusjoner på øya ble lagt ned, og skole, posthus og butikk ble borte. Det bor nå bare 13 personer på øya, og for 2 år siden flyttet jeg selv inn til fastlandet. Nå har "pengefolk" kjøpt hus her nede, men flere av husene har også gått i arv fra far til sønn."
|
|
