| |
Intervju med

Leon Bodd
Oslo-Trondheim
Opptak: 1997-08-29
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Jostein Saakvitne
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Oslo - Sør Trøndelag
Yrke: Advokat Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Leon Bodd. (f.1924) Advokat og Venstrepolitiker fra Trondheim/Oslo. I dette intervjuet forteller han hvordan det var å være norsk jøde før og under 2. verdenskrig.
Han hørte først om Holocaust etter krigen. Alle slektninger i Litauen var da brent levende eller sendt til gasskammeret.
|
I 1939 tok familien Bodd imot flyktninger som kom fra Tyskland og Østerrike. Etter 9. april 1940 flyktet en del jøder til Sverige, noen ble igjen, og noen kjempet sammen med de norske styrkene. I 1942 skulle alle jødiske menn over 15 år arresteres,også den jødiske menighet i Trondheim.
Med hjelp fra Hjemmefronten kom Leon Bodd, med sin far og andre jøder, til Sverige. Etter artium i Sverige fikk han militærutdanning som radiotelegrafist. Tilbake i Norge natt til 9. mai 1945 ser han på jubelen på Karl Johan som det største i sitt liv. Han sier selv:
"Arbeidet som er gjort av det norske folk for å hjelpe jøder kan ikke verdsettes nok! Det er helt utrolig at tyskerne som var et opplyst folk kunne
være så nedrige! De som fremdeles forsvarer Hitlers ideologi og benekter Holocaust kan jeg ikke tilgi ! Hvordan kan folk benekte at Holocaust ikke har eksistert? Det må ropes et varsku mot intolerante grupper! Noen passive NS-medlemmer ble dømt for strengt under rettsoppgjøret, mens rene
torturister og angivere ble dømt for mildt. Jeg er skuffet over de som svek og anga slik at folk ble torturert og drept, men er glad for at det ikke var lynsjestemning slik det var i andre land. Selv om folk hadde selvdisiplin gikk det litt vel hardt utover jentene som fikk barn med tyske soldater.
NS-folk som har avtjent sin straff må vi i dag behandle som alle andre, og særlig ikke utsette deres barn for flere lidelser.
Av positive ting jeg opplevde under krigen tenker jeg først og fremst på samholdet. Rike og fattige sto sammen, og det var fantastisk når man kunne dele glede og sorg."
|
|