| |
Intervju med

Thorstein Aas
Hurum
Opptak: 1999-10-13
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S. Hansen
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Buskerud
Yrke: Gårdbruker Manus: Tore A. Tollefsen |
|
|
Thorstein Aas forteller i dette intervjuet med Jan Eidi at han har vært bufast på gården Søndre Selvik i det meste av sitt 78-årige liv. Gården fra 1500-tallet er en av de eldste i Hurum, og det å puste inn historien daglig har næret historieinteressen og gjort medlemsskap i historielaget selvfølgelig. Aas er selv full av historier og maler et interessant bilde for oss der egne opplevelser og dagligliv i kommunen pensles sammen. Han står for tradisjonelle holdninger og moralbegreper som raskt utvannes i våre dager. Karakteristisk er hans kommentar til spørsmål vedrørende ekteskapet: Når vi har
skrivi under den kontrakta, så holder vi ved det. Ellers ønsker han å bli husket for at det var mest på plussiden. |
Aas serverer litt navnhistorikk fra Hurum innledningsvis
kommunens opprinnelige navn Hudrima betyr høyde hvor det jaktes
Drammensere og Svelvik-folk kalte Hurum-halvøya «det mørke fastland»
navnet Klokkarstua oppstod under krigen, Åsheim er det opprinnelige
etter navnebelæringen forteller Aas om den udelte barneskolen ved Drammensfjorden der elevene satt benket rundt et stort langbord
i ungdomsårene var bedehuset treffsted med billig kaffe og julekake
følte avmakt 9. april 1940, situasjonen fortonte seg uvirkelig for Aas
var med i ei gruppe på ca. 50 mann som i 1944 flyttet våpen i Bergansekker fra flyslipp-plassen ved Svelvik, og der noe ble rodd over til Grimsrudbukta og fordelt i Hurum
Aas var med i gruppen som ved frigjøringen arresterte lensmannen
søkte seg til rikspolitiet og ble beordret som fangevokter på Ilebu
reiste hjem etter ett år for å drive foreldregården
serverer klare og velfunderte oppfatninger om politikere, fordeling av samfunnsgodene, narkotikaproblemet, flyplassaken, flystyrten i 1949 og norsk innvandringspolitikk
gjennom Frivillighetssentralen besøker han og noen likesinnede pleiehjem, og gleder beboerne med munter trekkspillmusikk
konkluderer ettertenksomt at det har vært en voldsom utvikling i hans tid
er tilfreds med det livet har gitt og fortsatt gir, og svarer troverdig «nei» på
spørsmålet om han frykter døden |
|