| |
Intervju med
Lars Bakken
Alta
Opptak: 1999-06-21
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S. Hansen
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Finnmark
Yrke: Landpostbud
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Lars Bakken (f. 1933) fra Alta var yngst i en søskenflokk på syv. Han var 10 år da tyskerne beordret evakueringen av Finmark. Her forteller han om hendelser omkring evakueringen. Etter krigen har Lars Bakken vært kommunepolitiker og ordfører, er æresmedlem i AP og var en sentral person i debattene om utbygging av Alta-vassdraget.
|
"Min far var skiferarbeider og hadde gardsbruk. Han satt som representant i kommunestyret for AP og jeg ble således påvirket av min far i mitt eget politiske syn. På 1930-tallet var det en konflikt i Alta mellom kommunister og arbeidere. Skiferindustrien i Alta sysselsatte over 800 arbeidere, noe som medførte lite arbeidløshet, og folk levde godt. Etter den tyske okkupasjonen i 1940 ble en mengde tyskere stasjonert tre km fra der vi bodde. Og det var mye russerfanger i Alta. Vi barn sanket egg som vi solgte til tyskerne og de ga oss godterier. De russiske fangenes situasjon var derimot meget tragisk. Vi traff dem på veien om natten når vi var på vei til handelsmannen. Vi skulle stå i kø for å prøve og få kjøpt matvarer. De russiske fangene holdt på med å begrave sine døde kamerater. Når fiskerne kom inn med båtene i bukta var fangene så utsultet at de spiste fisken rå. De av fangene som greide å rømme fulgte telefonledningen over fjellet som fluktrute. Jeg var 10 år gammel da evakueringsordren kom. Tyskerne hentet kyrne våre og sendte dem til slakteriet. Vi gravde ned det vi hadde av verdigjenstander i håp om å finne dem igjen når vi kom tilbake. Så ble vi sendt om bord i et tysk troppetransportskip med kurs for Tromsø. Folk satt i grupper. Noen gråt og noen ba eller sang salmer. De allierte hadde fått beskjed om at det var nordmenn om bord så vi ble brukt som skjold. Fra Tromsø ble jeg sendt til Meløy. Her gikk jeg på skolen. 8. mai 1945 var jeg på besøk hos min søster som var i Bindal og vi opplevde freden sammen. I august 1945 kom vi tilbake til Alta. Her sto bare kirken igjen. Resten var brent ned. Min far og mine brødre var allerede kommet og hadde bygget en liten stue som de bodde i. Min søster og jeg bodde i telt fram til november måned. Da vi spurte bestefar hvor han hadde vært, svarte han at han hadde vært nærmere Grønland enn Norge."
"Kommunismen sto sterkt i Alta og den første ordføreren etter krigen var kommunist. I 1946 meldte jeg meg inn i AP og i 1963 kom jeg med i kommunestyret. I flere perioder var jeg leder for AP i Alta. Det var store spenninger ute og gikk. Under en av debattene om Alta-utbyggingen fikk en representant i kommunestyret hjertestans og døde." |
|
