| |
Intervju med
Asbjørn Jordahl
Kristiansund
Opptak: 1999-06-14
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S. Hansen
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Møre og Romsdal
Yrke: Statsråd
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Asbjørn Jordahl (f.1932) fra Kristiansund kommer fra en familie som har gjort seg bemerket gjennom sitt politiske engasjement. Faren var sosialdemokrat og var med og startet Kommunistpartiet. Bestefaren kom aktivt med i Arbeiderpartiet. Som 16-åring kom Asbjørn Jordahl med i politikken da han ble medlem av AUF. Etter krigen har han vært sekretær for Nordmøre AP, journalist i avisen Tidens Krav, sittet i skolestyret og i formannskapet og i 1967 ble han valgt til ordfører i Kristiansund, 35 år gammel. Fra 1978 – 79 var han samferdselminister i Oddvar Nordlis regjering. Jordahl dekker et vidt spekter når han i dette intervjuet forteller fra sitt politiske liv. Han forteller om Kristiansunds rolle under utbyggingen av oljevirksomheten nord for den 62. breddegrad, om fastlandsforbindelsen til byen, om oppbygging av nye bedrifter og ny industri, om klippfiskproduksjonen som skapte byens vekst- og næringsgrunnlag, om kvinnenes rolle i dette arbeidet, om Kristiansundsdialekten, om dynastier i byens storhetstid og om klasseforskjellen som har preget Kristiansund fram til i dag.
|
|
"Jeg vokste opp i et typisk arbeiderstrøk og så mye fattigdom i barndommen, men jeg hadde en god og trygg barndom. Vi var en stor kjernefamilie som var samlet under samme tak i bestefars hus under hele krigen. Her bodde også tre av mine onkler og deres familier. Fra stuevinduet så jeg jageren Sleipner som forlot Kristiansund 8-9 april 1940. Far sendte mor og oss barn ut på landet. Jeg var således ikke til stede da byen ble bombet den 28. og 29. april. Vi oppholdt oss på fjellet og kunne se røyken fra byen hvor over 800 hus brant ned i løpet av to dager. Jeg tror tyskerne valgte Kristiansund helt tilfeldig for å statuere et eksempel og for å vise hvem som hadde makten. Jeg var syv år gammel og det var et grusomt syn og se at det nesten ikke var et helt hus igjen i sentrum av Kristiansund. Til å begynne med ble det bygget brakker slik at folk hadde et sted å bo, men noen skikkelig gjenreisning av Kristiansund ble det ikke før etter freden kom i 1945. Gjenreisningen ble meget vellykket. Det er en arkitektonisk enhetslinje i sentrale områder. Noe av fortidens byggeskikk er gjenskapt, men jeg har ikke sansen for at absolutt alt fra det forrige århundre skal bevares. Jeg håper at kommende generasjoner vil vise respekt for det gjenreisningsarbeidet som har blitt gjennomført etter krigen. Etter krigen kom jeg med i Tysklandsbrigaden. Det var blitt mer normale tilstander da jeg kom ned dit. Senere har jeg vært på ferie i Tyskland flere ganger. Hjemme igjen arbeidet jeg i et entreprenørfirma til jeg kom over i et firma som eksporterte klippfisk til Brasil, Cuba, India og flere europeiske land. I dette firmaet var jeg ansatt fram til jeg begynte i Tidens Krav som journalist på heltid, samtidig som jeg hadde en del kommunale tillitsverv." |
|
