| |
Intervju med
Birger Arnesen
Søgne
Opptak: 1999-05-04
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S. Hansen
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Vest Agder
Yrke: Navigatør/Telegrafist
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Birger Arnesen (f. 1915) fra Søgne er utdannet navigatør, telegrafist og skipsfører.
Her forteller han om nervepirrende og dramatiske episoder under krigen. Han seilte i handelsflåten før og etter krigsutbruddet, deltok i konvoiene fra Halifax til England, og var Shetlands-Larsens nestkommanderende på seilasene mellom Norge og Shetland.
|
"I 1930 fikk jeg 14 ½ år gammel hyre som dekksgutt. Senere tok jeg maritim utdanning og 9. april 1940 lå jeg med båt i New York. Konvoiseilasene begynte og vi fikk mange tøffe turer. I 1941/42 var vi på vei til Freetown i Vest-Afrika da vi fant en livbåt med norske sjøfolk. De var blitt senket av et tysk krigsfartøy kamuflert som et vanlig handelsskip. Vi gikk i konvoifart på Atlanteren og alene inn til Gibraltar om nettene for å bunkre opp engelske krigsskip. Båter fra Røde Kors gikk i skytteltrafikk med sårede og døde sjøfolk. Så begynte konvoifarten fra Halifax til England. Det hendte at bare 11 av 23 skip kom fram. Vi var også på Island for å bunkre opp det engelske krigsskipet "Hood" som ventet på at Tirpitz skulle forlate Trondheim. ”Hood” ble senket av "Scharnhorst" og 1800 mann omkom. I 1943 havnet jeg på Shetland. Vi fraktet agenter og sabotasjeutstyr over til Norge sammen med Shetlands-Larsen. På Frøya landsatte vi tre agenter og 12 tonn med sabotasjeutstyr. Vi seilte frekt inn i fullt dagslys, rett forbi de tyske vaktpostene og leverte utstyret til en mor på 70 år med to sønner. Utstyret ble gravd ned mens gamlemor holdt vakt. Vi fikk tre nye skøyter og sammen med Shetlands-Larsen gjorde vi 40 turer med skøyta "Vigra". Vi fraktet våpen, utstyr og agenter til Norge og flyktninger og agenter tilbake. Særmeldinger ble sendt fra London når vi skulle hente folk, og engelske fly angrep tyske fartøy som avledningsmanøver mens vi tok om bord flyktninger. Min jobb var å navigere og vi gjorde 40 turer uten å bomme på en eneste plass. Det var stor stas da vi tok opp18 tyskere fra en flåte og brakte dem inn til Shetland. En gang hentet vi 23 kvinner og barn som var ettersøkt av Gestapo. Alle kvinnene gikk med en håndgranat i lomma. 8. mai 1945 lå vi utenfor Bergen med alle lysene om bord tent. Men det var fremdeles flyktninger som var så redde at de ville bli med oss over til Shetland igjen."
"Først 20 år etter krigen fikk folk greie på at jeg hadde vært med i Shetlandsgjengen. Nervene var tynnslitte og jeg kom til en lege som hadde med krigsseilerne å gjøre. Grensen for psykiske påkjenninger var overskredet for lenge siden og han ba meg om å slutte i jobben på dagen, hvilket jeg gjorde. Da hadde jeg jobbet som transportformann i 29 år etter krigen" |
|
