| |
Intervju med

Kirsten Baardseth
Stange
Opptak: 1997-07-15
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Jostein Saakvitne
Gruppe: Nasjonal Samling
Fylke: Hedmark
Yrke: Journalist Manus: Oddmund Filseth |
|
|
Kirsten Baardseth forteller fra tiden i NSUF, om NS-kvinnenes arbeid og om reaksjonene etter å ha stått fram om sin NS-fortid i media. |
født 1925 i Vallset. Faren en dyktig bonde, ble medlem i NS i 30-årene. Han ledet en studiering om de store politiske bevegelser
ungene deltok i gardsarbeid, ett års arbeidsplikt før videre skolegang. Kirsten tok realskole, og ett års artiumskurs i 1943
meldte seg inn i NSUF våren 1942, deltok i mange fine stevner og leire. Alltid god disiplin på leirene, ikke fyll eller umoral.
ansatt på NSUF- kontoret i Hamar i 1943 og var der til krigsslutt
NS-kvinnene hadde lokale lag og deltok med praktiske oppgaver på stevner og møter. NS' hjelpeorganisasjon hadde bl.a. hjelpe-systue og kjøkken for å utvikle nye matretter o.l
ingen tyske Beratere på NS-kontoret, bare hos fylkesføreren. Omgikkes aldri tyskere privat
på Jonsokstevne på Hamar deltog bl.a. Quisling og Fuglesang.
NS hadde styrke på Hedemarken alt fra 30- åra, de var kanskje mer opptatt av "faren fra øst". Ellers veldig bra kvalitet på medlemmene
i Tolga mange flotte typer med, eks. Egil Storbekken og E. Skancke
motpartens teori om tapere og opportunister stemmer slett ikke
brevvekslet med flere frontkjempervenner, men særlig med sin tilkommende mann Knut Baardseth. De ble gift i 1949. Krigens gru har nok gitt senvirkninger hos en del frontkjempere. Stort sett gått bra. De giftet seg oftest med NS-jenter av forståelige grunner
syklet hjem da freden kom, hjalp venner av familien som måtte ut av sine hjem med å pakke. Ble ikke arrestert, men fikk senere en bot på 500 kr. Etter protest slapp hun, men idømt "tap av allmen tillit"
var likevel medlem av Bondekvinnelaget, senere i menighetsrådet og en tid i Senterpartiet. Stått fram offentlig i media om sin NS-fortid uten negative reaksjoner i lokalmiljøet, fikk ros av biskopen!
oppfatter rettsoppgjøret som urimelig. Faren fikk 7 år, hvorav 3 år fordi han hadde vært en ansett mann i bygda |
|