| |
Intervju med
Aksel Østensen
Skien
Opptak: 1997-07-29
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Jostein Saakvitne
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Telemark
Yrke: Blikkenslager
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Aksel Østensen (f.1915) fra Skien startet i 1940 Hjemmefronten i Skien sammen med Didrik Cappelen og Sverre Løberg. Milorg bygget senere tre leirer i distriktet og da tyskerne kalte inn hjelpetropper til fronten dro over 1500 mann fra Skiensdistriktet på skauen. De fleste av dem gjemte seg på nedlagte gårder og skogsbruk.
Aksel Østensen har vært med og laget bok om Hjemmefrontens oppbygging i Skien.
|
"9. april 1940 var jeg på kurs i Halden sammen med tidligere menige fra Garden. Vi endte opp i Sverige.19.juli kom jeg hjem til Skien. Samme dag var jeg i et møte på kontoret til Didrik Cappelen. Her ble Hjemmefronten startet. Med på møtet var også Sverre Løberg. Seks av oss var tatt ut til å lede grupper. Vi skulle kun kjenne troppsjefen og lagføreren. En mann hadde kontakt med Oslo og han informerte oss om hvordan alt skulle bygges opp. Den første tiden hadde vi ikke våpen, men etter hvert ble alt godt organisert. Da Helge Lindholm kom inn i bildet ble Milorg bygget ut enda mer. Vi hadde mat for 1000 mann i 30 dager. Tre mann sto for leveringen av proviant og vi hadde lager av poteter, korn, grønnsaker og kjøtt. Kornet ble malt på en mølle i Siljan. Vi hadde radio på alle hyttene og vi hadde en egen slippgjeng. Vi som lå på skauen var med og fikk gjemt unna våpnene etter slippene. Særmelding som ble sendt kunne være: Reven rasker over isen. Illegale aviser florerte, men jeg var aldri med og laget dem. På slutten av krigen fikk Skien besøk av en som hadde rullet opp Hjemmefronten både i Kristiansand og Drammen. Da han kom til Skien la han opp til en ny arrestasjonsbølge. Hjemmefronten fikk brakt jødefamilien fru Becker og hennes fire barn i sikkerhet til Sverige før de skulle arresteres av Gestapo. Mannen Louis Becker og hans bror ble tatt av Gestapo og endte sine dager i en utryddelsesleir i Tyskland. Da jeg skulle arresteres i november 1944 lå jeg på en hytte i Gjerpendalen. Først 5.mai 1945 kom tyskerne på sporet av oss. De brant ned leirene som nå var forlatt. På Mofjellstuen er det reist et minnesmerke over den siste kampen mellom norske og tyske styrker."
"Om kvelden 7. mai 1945 møtte jeg opp på en gård i Gjerpen. Her strømmet det folk til fra alle kanter. Folk kom ut på veien og flaggene gikk til topps. Rettsoppgjøret gikk så pass bra at jeg tror ikke vi har noe å skamme oss over. Så lenge krigen varte hadde jeg ikke problemer med nervene. Men etter krigen kom reaksjonen. Marerittene begynte og jeg sov dårlig om nettene." |
|
