| |
Intervju med
Knut Berntsen
Eidsberg
Opptak: 1998-07-13
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Roy Bakkeng
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Østfold
Yrke: Bonde
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Knut Berntsen(f. 1915) fra Eidsberg vokste opp med 5 søsken.
Faren drev bygdemølle og satt i kommunestyret for Venstre. I 1920 ble Mysen skilt ut fra Eidsberg fordi det ble for dyrt for forsorgen å understøtte alle de fattige som bodde i Eidsberg. I krigsårene kom folk til bygda for å få tak i poteter og mel.
Bøndene fikk kvote i henhold til antall familiemedlemmer pr. gård. Resten av kornet måtte leveres til staten. På mølla ble det ordnet med falske papirer slik at bøndene fikk stukket unna litt ekstra til folk som trengte mat. I 1956 var det 600 bygdemøller i Norge. I dag er det bare snaut 100 igjen.
|
Da Knut Berntsen ble innkalt ved mobiliseringen 9. april 1940 hadde han ikke utført militærtjeneste, og ble sendt hjem. Her kom han med i illegalt arbeid, fikk våpenopplæring og hadde radio gjemt i et hemmelig rom på soveværelset. Opplæring i våpenbruk foregikk i hjemmene hos folk. I 1944 – 1945 tok han imot flyslipp med våpen, og ett av slippene ble foretatt av Bernt Balchen. En av meldingene som varslet om forestående flyslipp, var: "Ikke rundslip øksa!" Våpnene ble gjemt i skauen og han gikk alltid etter kart og kompass for ikke å opparbeide stier som kunne avsløre veien fram til våpenlageret. Da en nazist snublet over trestubben som kamuflerte våpenlageret, trodde han at trestubben ble brukt til tyvslakt. For å ha alibi for rydding av slipplassen ble følgende brev oversendt skogeieren: "Vi har brukt noe av skogen din til å bygge hytte mens vi lå i dekning og er nå i sikkerhet hos "Søta Bror!" Bøndene stoppet øyeblikkelig letingen etter tyvslakterne som ikke fantes, og dermed var faren for at våpenlageret skulle bli oppdaget avverget. På slutten av krigen var det tysk fangeleir med russiske krigsfanger på Momarken. Arbeidstjenesten holdt til på Havnås.
"Jeg var aldri i tvil om at vi ville gå seirende ut av krigen og lærte å sette pris på friheten. Men jeg var ikke med og arresterte NS-folkene i frigjøringsdagene. Jeg tenkte bare at de var uheldige og at jeg selv hadde vært heldig som valgte rett side. Men jeg var med på å kjøre NS-folk opp til Trandum, hvor de fikk se gravene til henrettede fanger, slik at de forsto hva de hadde vært med på." |
|
