| |
Intervju med
Ola Dahl
Sel
Opptak: 1998-05-26
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Oddvar Foss
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Oppland
Yrke: Fylkesordfører
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Ola Dahl (f. 1923) fra Sel i Gudbrandsdalen vokste opp på et småbruk og var nest yngst i en søskenflokk på fem. "Det var smått med arbeid, lite mat og penger, og jeg opplevde 30-årene på sitt verste. Det var et lyspunkt da økonomisk støtte kom fram til de svakeste i samfunnet. Da far fikk kr. 15,- i mnd. i trygd gråt ho mor." Ola Dahl var ansatt i jernbaneverket da krigen kom til Norge 9. april 1940. Her forteller han om tiden i Milorg. Etter krigen har han blant annet vært fylkesordfører for Ap.
|
"Krigen kom som kastet på oss, men det vokste fram et sterkt undergrunnsarbeid i Sel i krigsårene. 47 mennesker fra bygda ble arrestert og 12 mennesker ble drept i kamp. I 1941 var Milorg organisert i Sel, men høsten 1942 ble organisasjonen rullet opp i bygda. 25 mann fra distriktet ble arrestert. Jeg arbeidet ved jernbanen og etter arrestasjonsbølgen ble jeg vervet som kurer ved Otta stasjon, og senere også vervet av XU til å rapportere om tyske troppetransporter gjennom dalen. Tyskerne skjønte at rapportene kom fra Gudbrandsdalen, og derfor hadde Gestapo hardkjør i dette området. En avdeling med Rinnanfolk kom til Dombås sammen med kjente norske gestapister. Etter hvert som Milorg økte sine aktiviteter i distriktet, økte Gestapos aktiviteter tilsvarende. Vi var heldige som klarte å holde på så lenge, men vi visste at timeglasset var i ferd med å renne ut. Jeg ble arrestert av norske gestapister i okt. 1944. Ola Bismo ble skutt under arrestasjonen, men jeg greide å flykte og fikk gitt beskjed til Milorg om hva som hadde skjedd. Jeg lå i dekning i en hytte i skogen mens 600 mann fra de tyske styrkene lette etter meg. Vi bygde en hytte inne i fjellene hvor vi lå til 10. januar 1945. Vi var nede i Sel og Tretten av og til og hentet mat og var i kontakt med den lokale Milorg-ledelsen. Flere ganger var det på hengende håret at vi hadde blitt tatt, for Gestapo hadde hyppige razziaer. Jeg var på Tretten da freden kom. Her traff jeg Elvestad fra Milorg som utnevnte meg til nestkommanderende. Det var en spent stemning da jeg 8. mai 1945 gikk rundt i Otta blant tyske soldater og bygdefolk."
"Da freden kom var vår viktigste oppgave å lege de sår som krigen hadde skapt. Krig er meningløst. Den sår hat mellom mennesker og er kimen til ny vold, for krigens adferdsmønster smitter over på de nye generasjoner. Fredsarbeid er derfor den eneste veien til en bedre verden." |
|
