|
 Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet |
Wednesday 08. September 2010 |
|
||
|
||
|
Færder Fyr Færder fyr, Norges flotteste fyrstasjon og portalen inn til hovedstaden. Fyret ligger ytterst i Oslofjorden og tilhører Tjøme kommune.  Intervjuet er gjort på fyret av Jan Eidi 5.juni 2002 med fyrvokter Jan Erik Hansen fra Tønsberg, født 3.oktober 1943 i Horten, oppvokst på Nesodden. Han begynte å fare til sjøs som 15-åring, utdannet seg til maskinist og var sjømann til han var 30 år. Da fikk han gjennom en bekjent, tilbud om et vikariat på Færder fyr og begynte der i 1973 og har siden vært der. Det var bedre vaktordning i fyrvesenet enn som sjømann slik at han fikk være mer sammen med barn og familie. Selv om lønna ble halvvert i forhold til å være maskinsjef, så veide nærheten til familien tyngre. Turnusen på Færder var tre uker på jobb og en uke hjemme. En fyrvokter måtte forsake både mye av samværet med familien og det sosiale liv på land. Det var omtrent som å være til sjøs, men de er oftere i land. Av det positive med å jobbe på fyr er at man har god tid til å reflektere og tenke, havet gir både fred, ro og spenning i et åpent landskap. Mange synes jobben er for rolig og at man ikke får brukt seg selv og sine ressurser på en tilfredsstillende måte.Med på intervjuet fra Færder er også Kjell Otto Hansen som har vært fyrvokter på tre andre fyr og Arne Ingebrektsen som har jobbet på Færder i ca.10 år.  Det var et stille og rolig liv å være fyrvokter. Det var tre mann på fyret av gangen, men bare en på vakt. Det ble mye soving om dagen på grunn av alt nattearbeid. Det var lite å finne på, en måtte finne seg en hobby å drive med for å få tida til å gå. Hansen liker å fiske og lese bøker og drev i tillegg med en del fagforeningsarbeide. Han var med i Kystverkets Tjenestemannslag der han hadde flere høye tillitsverv. Det er få dramatiske opplevelser å fortelle om fra de siste 30 åra, men en gang var det to elger innom på øya. De hadde kommet svømmende ett eller annet sted fra og etter et opphold på Færder svømte de videre inn til Hvasser, 4 kilometer unna. Det var nære på at det hadde blitt elgjakt på Færder! Det er en meteorologisk stasjon på øya. Hver tredje time skal det tas værobservasjoner som sendes til Oslo. Tidligere måtte alt dette gjøres manuelt, i dag går mye automatisk, men vær, skyer, bølgehøyde, nedbørmåling og sikt må fremdeles meldes manuelt. Det har vært bølgehøyde på 12-14 meter med vind i full orkans styrke, da ble en vegg på naustet slått inn av sjøen.  Historie: Færder fyr ble opprettet i 1696 som navn, men fyret ble tent først i 1697 på Store Færder, ei øy som ligger litt lenger nord enn dagens fyr. Det ble flyttet til dagens plassering på øya Tristein i 1855 da dagens tårn ble bygd av Bærums Verk og lyset i det nye tårnet ble tent i 1857. Fyret er bygd av støpejernsplater som er skrudd sammen og så er det støpt med sement på innsiden. Tårnet er 43 meter høyt og har 183 trappetrinn. Det er Norges høyeste støpejernstårn og det tredje høyeste fyrtårn, bare Slettringen og Grip er høyere. Selv om fyret flyttet til en annen øy, så ble det gamle navnet beholdt. Fyrvesenet var ikke sikker på om det var mulig å ha hus på øya, så det gikk enda nesten ti år før de første bygningene ble oppført. I mellomtiden bodde fyrvokterne i de gamle bygningene på Store Færder og hadde bare et lite vaktrom oppe i tårnet hvor de kunne oppholde seg når de var på jobb. Etter at bebyggelsen var på plass var det fire familier som bodde på fyret. I 1920-åra var det opp til 30 mennesker som bodde der fast og de hadde egen skole på øya med klasserom oppe i tårnet. Dette varte til begynnelsen av 1950-tallet da det var bare to elever igjen. Den siste guvernanta på Færder kom fra Hamar og hadde ikke sett annet vann enn Mjøsa, så det var en stor overgang for henne da hun skulle bo midt ute på havet.  Det hersket en betydelig rangorden med stor klasseforskjell i det lille samfunnet. Fyrmesteren hadde den beste boligen og den fineste hageflekken med gjerde rundt.  Under 2.verdenskrig var det stasjonert 12 tyskere der i tillegg til den faste betjeningen og som forsvarsverk ble det laget 4 skyttergraver. Det var piggtråd rundt hele øya. Fyret ble under krigen bare tent og slukket på tyskernes kommando for det var bare de tyske båtene som skulle ha nytte av fyra. På grunn av all tenninga måtte fyrvokteren rekvirere flere fyrstikker. Den første som falt i krigen omkom rett utenfor Færder. Det var en person ombord i en hvalbåt, sjefen på "Pol III", som patruljerte området for sjøforsvaret. I dag besøkes Færder av en del båtturister og skoleklasser. Leirskolen på Kruge er hyppige gjester på øya og de har egen lærer som guide. Det er elevene som kommer fra innlandet som ofte viser størst interesse og har mest nytt å lære når de er på Færder. Tekst: Odd Ingolf Hansen |
|
|
|
|
Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet foretatt av Norgesdokumentasjon under ledelse av Jan Eidi i årene 1997 - 2008. Fra 2008 videreføres arbeidet av Stiftelsen neveragain.no / www.neveragain.no |
Ansvarlig: Stiftelsen neveragain.no, Bjørn Enes (redaktør), Vesterveien 4, 4613 Kristiansand. Tlf 38 10 74 80 Fax 38 10 74 07 e-post red@neveragain.no |
Dette produktet er underlagt bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk». Det er tillatt å kopiere rapporter og video intervjuer mot å oppgi Norgesdokumentasjon/Stiftelsen neveragain.no som kilde. |
|